Historien til abyssiner og somali

Abyssineren sin historie
Abyssiner (ofte forkortet til aby) er en korthåret elegant rasekatt med en helt spesiell pels som er blant de eldste kjente rasekattene. Nøyaktig når og hvor rasen oppsto har vi liten kunnskap om i dag. Blant annet knyttes abyssineren opp mot egyptisk mytologi og kultur. Et bilde i en egyptisk grav fra år 1450 før Kristus viser en tikket abyssinerliknende katt. Mye tyder også at tikkede katter også fantes i andre områder i verden, som India og Hellas. Abyssinernavnet indikerer imidlertid at rasen har et opphav fra Etiopia (også kjent som Abyssinia), selv om forskning har antydet at den tikkede pelsen egentlig stammer fra Sørøst-Asia.



Opphavet til rasen vi kjenner i dag startet imidlertid med at den tikkede korthårskatten Zula ble hentet som et kristrofè i 1868 til England fra «abyssinerkrigen» av Sir Robert Napier. Zula ble vist på en utstilling i The Crystal Palace i London i 1871. Et maleri av Zula (se bilde) ble publisert i boken ”Cats, their Points, etc.» av Dr. Gordon Stables i 1874. Dr. Stables hadde som formål å se nærmere på denne tikkede katten. I 1882 ble abyssiner godkjent som rasekatt og den første rasestandarden ble publisert i 1889. Zula var nok trolig ganske ulik dagens abyssinere basert på maleriet av henne. Tikkede katter ble avlet med andre tamkatter og mye av den abyssinerkatten vi kjenner til i dag skyldes et dyktig engelsk avlsarbeid. Blant annet ble Britisk korthår blandet inn for å gi nytt blod til rasen. I tillegg fantes det såkalte Bunny Cats (Bunny-katter), eller British Ticks, som var brune tikkede katter i England rundt 1900-tallet som trolig ble blandet med de importerte tikkede kattene.


I 1910 ble de første abyssinerne eksportert til USA, og de ble videre godkjent i forbundet CFA i 1917. I 1952 ble de første abyssinerne importert fra Danmark til Norge av Erik Tøien (oppdrettet av Thudin). De hadde navnet Assami el Khama (hann) og Kimiki el Khama (hunn) og var to søsken. Videre ble det første norske abyssinerkullet født i 1953 og besto av fire kattunger.

Somalikatten sin historie
Somalikatten er langhårsvarianten av abyssiner og har opphav fra registrerte abyssinere. Langhårsgenet er recessivt, som vil si at begge foreldrene må bære dette genet for at kattungene skal bli langhåret. Trolig har langhårsgener eksistert i mange av de opprinnelige abyssinerlinjene fra England, men de langhårede avkommene som enda ikke var anerkjent ble solgt til kos og holdt skjult, og trolig har noen av disse langhårede avkommene blitt benyttet videre i avl «bak lukkede dører». Tidligere skulle nemlig abyssineren ha en myk plysjpels, noe som var knyttet til langhårsbærende abyssinere. I dag skal abyssineren ha en mye mer kort-kort pels. Dette kommer jeg tilbake til i slutten av artikkelen under «Abyssiner og somali – to søskenraser«.



Abyssinerkatter ble eksportert til blant annet Amerika, og flere av disse bar på langhårsgen. Dette ble for alvor oppdaget i 1967 i Amerika av abyssineroppdretteren Evelyn Mague. Hun jobbet på et senter for hjemløse dyr i New Jersey hvor det en dag kom inn en langhåret abyssinerhannkatt. Hun hadde hørt at de fantes, men hadde aldri sett en selv. Katten fikk navnet George. Evelyn fant et godt hjem til ham og begynte å undersøkelse hans opprinnelse. Hun fant ut at Geroge var født hos oppdretter Lo-Mi-R, og at han ble solgt som kosekatt på grunn av hans lange pels. Han var den eneste langhårskattungen i kullet.

Det utrolige med historien var at Evelyn fant da ut at hun var nåværende eier av begge George sine foreldre, og at faren var en abyssiner fra hennes eget oppdrett. Moren hadde hun imidlertid nettopp kjøpt. Hun visste at genet for langhår var recessivt, og at begge foreldrene til George måtte bære langhårsgenet. Med dette startet Evelyn arbeidet med å få frem flere langhårede abyssinere. Hun jobbet med å få denne vakre langhåeskatten anerkjent istedenfor at de ble gjemt bort og solgt som mindreverdige katter. I 1970-80 hadde amerikanske oppdrettere klart å etablere en god stamme med somalikatter. Det var først i CFA at somalirasen ble godkjent som en selvstendig rase. Evelyn gav rasen navnet somali ettersom Somalia grenser til Abyssinia (Etiopia), med hensikt om å hedre abyssinerens antatte afrikanske opprinnelse.

I Canada ble oppdrettere oppmerksomme på disse langhårede abyssinerne. Kattedommer Ken McGill fikk kjøpt den langhårede somalihannen Tutseita fra oppdrettet May-ling. Tutseita ble stamfaren til den eldste somalilinjen, og navnet hans finnes i mange av dagens somalistamtavler.

Somalieiere krevde etterhvert anerkjennelse av somali som rase, men møtte sterk motstand fra datidens abyssineroppdrettere. Dette medførte at The Somali Cat Club of America, som ble dannet i 1972 med Evelyn som president, til å starte et omfattende forskningsarbeid for å finne ut hvor genene for den lange pelsen kom fra.

Walter Del Pellegrino var mannen som analyserte alle somalistamtavlene de hadde. Dette arbeidet ble publisert i 1977 i rapporten «Genesis». Her kom det frem at alle registrerte somali kunne føres tilbake til somalikatten Tutseita, eller til fire abyssinerhanner som hadde vært brukt i avl på 1960-tallet. Disse fem kattene hadde igjen en felles bakgrunn. Det var katten Raby Chuffa of Selene som ble importert til USA fra England i 1952. Det er derfor nærliggende å tro at det var ham som bragte langhårsgenet til USA.

Videre ble det store spørsmålet hvordan langhårsgenet ble introdusert i abyssinerlinjer i førsteomgang. En teori er at langhårsgenet ble introdusert i England like etter andre verdenskrig. Dette på grunn av at det kun var noen få abyssinere igjen i landet, og oppdrettere ble nødt til å bruke katter med ukjent opphav for å bygge opp genstammen. Genet kan da ha kommet inn via en abyssinerlignende korthårskatt som var bærere av langhårsgenet. En annen teori at langhårsgenet kan ha blitt introdusert i England allerede ved århundreskiftet. Da ble flere abyssinere parret med persere, angora-katter og Bunny-katten for å eksperimentere med farger.



I 1981 kom den første somalikatten til Norge. Det var Foxtail’s Big Sky, og han ble importert fra USA av oppdretter Kate Reinert (Sanddrop’s somali) i Oslo. Big Sky regnes som hovedstamfaren til den nordiske stammen av Somali, og ble Årets katt i 1984. Han var også oldefar til vår første somali – IC Cherokee av Iatik. Bildet over er av Big Sky, mens bildet under er av Cherokee.

Abyssiner og somali – to søskenraser
Det eneste som skiller disse to søskenrasene er pelslengden – med unntak av dette er det ingen forskjell mellom somali og abyssiner. Pelsen til abyssinere skal være veldig kort, tett og ligge tett inntilkroppen. Somalikatten skal derimot være medium lang. På ryggen skal pelsen være kortere enn rundt halsen (krage), bak på rumpa (bukser), under magen og ikke minst på halen som skal være fyldig. I somaliavlen bruker vi abyssinere svært ofte for å få inn friskt blod og nye gener. Dette påvirker ikke pelsen til somalikatten. Derimot vil en abyssiner med langhårsgen, som i dag kalles for abyssiner variant (eller aby var), ha en mykere pels. Bildet nedenfor er av to mødre med kull – øverst er (N) Kiachero Alila Timina som er somali, og nederst er (N) Kiachero Verona som er abyssiner variant. Begge har fått kull med samme hann, en abyssiner variant. Alila fikk en langhåret unge, mens Verona fikk tre korthårede.



Som tidligere nevnt ble dette sett på som en fordel hos den gamle abyssineren, mens det de siste tiårene har blitt et økt fokus på denne kort-korte pelsen hos abyssinerkatten. En abyssiner variant er en fullverdig rasekatt, men på utstilling vil en trent dommer lett kjenne at pelsen er mykere. Abyssineroppdrettere har brukt mange mange år og generasjoner på å få pelsen slik, noe de fleste somalioppdrettere respekterer stort. Derfor går dagens abyssinere som bærer langhårsgen kun videre i somaliavlen, og ikke tilbake til abyssineravlen. Vi pleier derfor alltid å anbefale de med utstillingsinteresse å velge en abyssiner uten langhårsgen dersom de ønsker å stille ut.

Abyssinerkattene som i eldre dager hadde denne myke plysjaktige pelsen viste seg som regel å bære anlegg for lang pels. I eldre tider ble jo tross alt denne pelskvaliteten foretrukket blant abyssineroppdrettere og på utstillinger, noe som trolig er årsaken til at langhårsgenet ble godt bevart gjennom historien. Ved å studere bilder av abyssinerefra flere tidsepoker kan en se at pelslengden varierte ganske mye, og at flere abyssinere fra ”gamle dager” lignet mer på abyssiner varianter enn det man ser på dagens utstillingsabyssinere.


Bildet er av (N) Kiachero Tilsimo Tiamino og (N) Kiachero Qadrian (bilde: Ida Kristiansen). Tilsimo er sønn av en somalimor, mens far er abyssiner variant-far. Qadrian er sønn av en somalifar, mens mor er abyssiner variant. Vi bruker abyssinere i vår avl veldig ofte, noe som gjør at vi holder en sunnere genbase.

Kilder:
Aristokatt 3-01: Somali og Abyssiner – to sider av samme sak
https://www.rasekatter.no/raseguide/somali.php
https://no.wikipedia.org/wiki/Abyssiner
https://snl.no/abyssiner
https://www.rasekatter.no/raseguide/abyssiner.php

Tudor sine sønner har blitt 3,5 uke

Våre nydelige gutter har blitt 3,5 uke allerede. Hinto (blå aby), Hanito (vilt aby), Haritaki (vilt aby) og Imelio (sorrel somali). Alle har åpnet øynene, og ørene har blitt større. Nå går de rundt på alle fire fremfor å krype bortover. De er skikkelig søte og kosete, og vi gleder oss utrolig mye til å følge de videre. Her er et bilde av de alle fire.

En liten oppdatering siden sist…

Endelig har vi fått oppdatert hjemmesiden igjen! Det har dessverre blitt nedprioritert de siste månedene, men nå kommer vi sterkere tilbake. I tiden fremover vil vi nemlig få en liten baby-boom. Årsaken til dette er fordi Tudor, den svenske importen vår, har blitt fertil. Han har rukket å få to kull og har ett til på vei. Han har helt nytt blod som vi trenger veldig for å kunne fortsette avlsarbeidet videre! Derfor håpet vi å kunne beholde noen fine jenter etter han. Imidlertid har han til nå kun gitt fra seg Y – dvs. kun hanner. Det er nemlig slik at noen hanner nesten bare gir gutter eller bare gir jenter. Tudor er trolig en av førstnevnte. Men han bærer alle farger og gir både korthårede og langhårede kattunger. Derfor er vi veldig spente på det neste kullet han venter! Er vi så heldige å få en jente da, blir dette definitivt en keeper! :))

Når det er sagt, har Tudor virkelig gitt fra seg noen fantastiske gutter. De er så søte og bedagelige. Begge kullene ble født på samme dag av to mødre som bor i samme fôrhjem. Det er første gang vi har to mødre som bor sammen og som føder helt likt, og det har vært en fantastisk erfaring! Mødrene har virkelig hatt mye glede av å ha kattunger samtidig. De deler likt på rollen og koser seg masse i samme fødekasse.

I tillegg til at Tudor har blitt fertil, har Giano blitt fertil mye tidligere enn vi hadde regnet med. Giano er en veldig flott hann som vi har beholdt til avl fra eget oppdrett. Han bor til vanlig i et fôrhjem sammen med en Australsk Labradoodle og kommer til å bli kastrert etter han har fått videreført sine gener til neste generasjon. Per nå er han på besøk hos vår nærmeste samarbeidspartner i Kristiansund. Vi krysser fingrene for at Giano er en X-hann – dvs. at vi får noen jenter etter han som vi kan jobbe videre med :))

Som nevnt er vi veldig avhengig av å få inn nytt blod. Vi har som tidligere nevnt kjøpt flotte Una fra Tyskland sammen med oppdrettet St.Charles. Una bor hos fôrvert i Oslo og kommer til å ha kull etterhvert. Hun er en Abyssiner i fargen fawn.

I tillegg venter vi spent på en viltfarget abyssinerjente som skal bo hjemme hos oss og bli en del av vår familie. Hun har også helt nytt blod. Vi gleder oss utrolig mye til å få henne i hus. Hun heter Celia – eller Ingave’s Celia 4Kiachero.

En spesiell tid for oss alle

I disse spesielle tider som vi er inne i nå, er det mange ting som er vanskelig. Det er mennesker som opplever alvorlig sykdom eller som mister sine nærmeste, mange har mistet jobben permanent eller blitt permittert, for mange er det psykisk krevende at vi må holde oss så mye innendørs. Det er rett og slett en helt uvirkelig tid for alle jordklodens borgere. Hvordan verden ser ut i enden av denne pandemien forårsaket av COVID-19, er det enda ingen som vet. En ting er sikkert, og det er at det er utrolig rørende å se hvor solidarisk majoriteten av befolkningen er.

Foto: NTBScanpix

Som for alle andre kom denne pandemien brått på for oss også. Vi er aktivt engasjert i vår rase og har nylig fått hentet inn nytt blod til avlsarbeidet vårt. Samtidig har vi foretatt tre spennende kombinasjoner, som nevnt i forrige innlegg. Vi har gledet oss enormt til 2020 da det ville bli et spennende år for oppdrettet og rasen. For flere av disse kattungene hadde vi avtalt med personer vi samarbeider med utenfor Norges grenser at de skulle få flytte dit. Grensene har blitt stengt på ubestemt tid. Alle tre kullene bor i tillegg i fôrhjem, noe som medfører mye oppfølging fra oss. Vi drar ofte for å ta bilder og for å følge opp kattungene. Nå får vi ikke sett de annet enn på video selv. Vi har heldigvis ekstremt flotte fôrverter som gir de akkurat den kosen og kjærligheten de trenger.

Vårt nye avlsblod er den flotte karen Tudor, en viltfarget abyssiner som bærer langhårsgen. Han har reist fra Sverige og over grensen for å kunne friske opp genmaterialet her. I tillegg har vi importert en tysk frøken i fargen fawn. Hun bærer ikke langhårsgen. De begge har kjempeflotte gemytt og har helt ubeslektet genmateriale med våre avlskatter. Grunnet dagens pandemi vet vi ikke ikke helt hvordan planene blir for 2020 enda. Imidlertid er mye av det vi syns er mest gøy er nemlig denne planleggingsperioden hvor vi setter sammen kombinasjoner. Vi får derfor vente og se om planene blir gjennomført, men i disse karantenetider kan vi like gjerne kose oss med arbeidet bak avlen. Masse bilder av Tudor finnes på hans oppdretter sin hjemmeside: www.whiskersnpaws.se

Imidlertid ser vi i slike situasjoner at vår ideologi om å holde et lavt smittepress i katteriet er ekstremt viktig, noe som er delvis begrunnelsen for at vi velger å ha flere av våre avlskatter plassert i fôrhjem fremfor å ha mange katter hjemme. Hos oss har vår visjon vært at hver katt som blir født i vårt navn, eller som importeres i vårt navn, skal ha et fullverdig og godt liv. De skal ha sosial stimuli med mennesker og også gjerne andre dyr. De skal ha en hverdag som familiemedlemmer, hvorpå avl blir en sekundær del av den individuelle kattens liv. Hos oss skal ikke katter som går i avl være innestengt på rom eller leve separat i husholdningen. Hannkatter skal kun være fertil kort dersom de opplever stress – enten om de da kastreres permanent eller kjemisk. Samtidig har dette med tanken om mange dyr på ett sted permanent, vært noe vi tenker er suboptimalt. En ting er kattens eller menneskets psykiske helse knyttet til det å ha mange dyr på ett sted. En annen ting er dette med smittepress. Et katteri med høyt smittepress kan bidra til en uhåndterlig situasjon dersom det utvikles smittsom sykdom hos en eller flere katter.

Avslutningsvis håper jeg alle våre lesere er ved god helse! Ta vare på dere selv og de rundt dere!

Tre generasjoner med kun Kiachero

Vi har fått tre kull, og bak i alle tre kullene er det kun katter fra vårt oppdrett i de tre første generasjonene. Det er tre fantastisk flotte mødre som har båret frem de flotte miraklene. Vi har tatt imot både mødre, fedre, besteforeldre og oldeforeldre, og enkelte av de har vi virkelig investert tid i for at skulle overleve. Det er utrolig gøy å kunne kjenne så godt til stamtavlene som vi gjør med disse kullene og det ligger enormt mye lidenskap bak dette. Innimellom har det vært både blod, svette og tårer. Men til slutt har det vært så enormt mye kjærlighet, fantastiske skapninger og mye moro. 

E-kull Eni’koo Erorah Chalila Eiyana LaKinzi Evita Timichi	(N) Kiachero Amilo Acai	SC (N) Kiachero Timian Dan JW
		(N) Kiachero Malila
	(N) Kiachero Priyana LaKinzi	NW GIC SC (N) Kiachero Litchi JW DVM DSM
		GIC (N) Kiachero Chatima

F-kull Fibrina Fenikki Fi’Pelia Fiyonah Fhanokee	(N) Kiachero Amilo Acai	SC (N) Kiachero Timian Dan JW
		(N) Kiachero Malila
	(N) Kiachero Yiina Pelia	CH (N) Kiachero NeonLiuz
		(N) Kiachero Qih-Leetah

G-kull Giowanii Giano Ghianti	IC (N) Kiachero Ziro Zorroto	SC (N) Kiachero Timian Dan JW
		(N) Kiachero Fibii
	CH (N) Kiachero Wiania	CH (N) Kiachero NeonLiuz
		(N) Kiachero Khaleesi

Et bildedryss fra D-kullet

Ziro sitt andre kull og Unike sitt første kull består av tre utrolig skjønne gutter. De har fått navnene Don’Tello, Dariel og Dakotah.

Bilde av mamma Unike:

Pappa Ziro:

Verden, hils på Cara

Lille Cara, en sorrel prinsesse, kom til verden for kort tid siden som et fornøyd og rolig enebarn. Bilde av hennes pappa og bestefar ligger nederst i bildeserien.

God helg! 🙂

Hvordan skille abyssiner og somali ved fødsel?

I dette innlegget ønsker jeg å dele hvordan vi har lært oss å skille mellom abyssiner og somali ved fødsel. Det er nemlig ikke alltid like lett. Tidligere teknikker har vært å se på pelsen mens kattungene enda er våte rett etter fødsel. Om den da er litt mer krøllete har dette vært et tegn på somali. En annen metode har vært når kattungene vokser seg litt til har abyssinerkattungene mer kaktuslignende pels. Men dessverre – disse metodene har vi opplevd at har spilt oss et puss. Det er nemlig ingen regler uten unntak og innimellom kan det faktisk være rent umulig å skille abyssiner og somali fra hverandre som kattunger, selv om det også finnes mange tilfeller hvor det er enkelt. Da er somalikattungene lodne pelsdotter, mens abyssinerkattungene har kort og tett pels.

I eksempelet under var det lett å vurdere. Jenta til venstre var uten tvil somali, mens hennes to søstre var abyssiner.

Jeg har blant annet to eksempler der det har vært svært vanskelig å vurdere. Den sorrele jenta på bildet under hadde en lodden sorrel søster. Hun selv derimot var ikke like lodden og faktisk mer korthåret. Vi lurte lenge på om hun var somali eller abyssiner. Det viste seg til slutt at hun var somali. Derimot for den blå jenta var det motsatt. Hun hadde en blå abyssinersøster som var veldig kort i pelsen. Hun selv var mer lodden, noe som gjorde at vi ble i tvil. Det viste seg til slutt at hun var abyssiner, hun også.

En metode vi derimot har lært oss i nyere tid og som har vist seg å være ganske så treffsikker i våre avlslinjer er å se på tegningene på hodet til kattungene når de er små. Metoden ble utarbeidet etter å ha sett tilbake på alle kattunger vi ha hatt for å se om det fantes noe forskjell. Det er kun mulig å skille pelslengden på denne måten de to første ukene. For abyssinerkattungene vil mer av den brune (viltfarget), røde (sorrel) eller kremfargede bunnfargen syntes i tegningene. Ofte går det opp i et lite hakk ved øret. For somalikattunger vil dette hakket være dekket av tikkingsfargen som er sort, sjokoladebrun eller blå. I bildeserien under har jeg tatt med eksempler i de tre fargevariantene viltfarget, sorrel og blått både i somali og abyssiner. Fawn er ikke tatt med ettersom vi ikke har fått noen fawn kattunger enda (selv om vi har prøvd å få denne fargevarianten i mange år).

Ziro Zorroto

Denne høsten vil vårt nye tilskudd, Ziro, bli pappa for første gang. Denne gutten er av fargen sorrel, og er ganske mørk og fargesterk i sin fargevariant. Vi håper på flere av denne fargevarianten denne høsten. Her er en liten bildeserie av han:

Somalikatt som utekatt

Bildene er tatt av Maria Selander

Vi får ofte spørsmål om somalien egner seg som utekatt. Vi selv hadde våre somalikatter ute de første årene, det vil si på starten av 2000-tallet. Det var utrolig herlig å se de ekornlignende skapningene klatre opp og ned trærne, eller se de løpe med stor ivrighet over gressplenen. Derimot har vi endret oppfatningen etterhvert som vi har drevet oppdrett. Det er det flere grunner til.

Som oppdretter jobbes det mye med seleksjonsavl. Seleksjon av avlsdyr går både på helse og utseende, men også gemytt. Vi ønsker en rase som er tillitsfull, som elsker mennesker og som alltid er forutsigbar. Disse kattene er en drøm å ha som familiemedlemmer. Men parallelt med dette avles også skepsis til nye mennesker og evnen å se farer bort.

Grunnen til at vi begynte å endre mening om å ha somali som utekatt var fordi det stadig var unge solgte katter som døde etter påkjørsel. Uten at vi har ført statistikk på det, opplevde vi at mange av kattene vi kjøpte som utekatt ble påkjørt innen de var fylt året. Vi selger ikke lengre katter som utekatter på samme måte som vi gjorde før, nettopp på grunn av dette. Også nå den siste tiden har vi fått flere meldinger om voksne katter som har mistet livet etter en ulykke med bil. Det er like trist hver gang.

Andre farer som vi har opplevd at går igjen er rovdyr. Somalikatten kan være et lett bytte fordi de ofte er distré og naive. Dersom de er opptatte med å jakte på insekter, mus eller fugl, kan det fort skje at de ikke legger merke til at de selv blir jaktet på. Dette er også et scenario vi både selv har opplevd med solgte kattunger og har hørt om fra andre oppdrettere.

At somalikatten ofte ikke klarer å se farer og ofte lever i nuet er også årsaken til at vi ikke anbefaler å la somalikatter gå løs på en balkong eller veranda. Det har skjedd ved flere anledninger at katter vi har solgt har falt ned fra både 3. og 4. etasje fordi de har stått på kanten og jaktet på insekter eller fugler. Dette til tross for at de egentlig er en smidig og elegant rase.

En annen fare som vi har opplevd er at de går ute og kun på et begrenset område, men blir skremt bort av motorfartøy, dyr eller mennesker og derfor ikke finner veien hjem igjen.

Vi håper med dette at alle som ønsker seg en somalikatt tenker seg om to ganger før de vurderer de som utekatt. Derimot elsker de å gå i bånd om de blir vant til det som små. Om det er mulig vil de trives veldig godt med en luftegård 🙂

Kullplaner for høsten 2019

Nå har (N) Kiachero Priyana LaKinzi reist til Kristiansund for å treffe SC (N) Kiachero Noni Pepino. Noni bor hos oppdretter NO*St. Charles sammen med CH (N) Kiachero Viola og SP (N) Kiachero Lima. Priyana er av fargen blå, noe også hennes mor, GIC (N) Kiachero Chatima, er. Pappaen til Priyana er NW IP SC (N) Kiachero Litchi JW DVM DSM. Priyana er en ganske god blanding mellom sine to foreldre. Det er også Noni hvor foreldrene er Tilsim dan Kensi4Kiachero DM og GIC NO*Stalderkattens Caprio DiLeonardo. Derfor blir det veldig spennende å se hvordan ungene til dette kullet blir. Etter denne kombinasjonen blir det nok trolig kun viltfargede kattunger. Derimot har vi stor tro på at avkommene vil få en varm og flott farge. Alle kattungene vil blir langhårede.

Pangstart på utstillingsåret!

For en pangstart det har vært på ustillingsårets! Vi har allerede fått vært på tre utstillinger, både med egne katter og katter fra vårt oppdrett. Alle (N) Kiachero-katter som har vært på utstilling og deres resultater er følgende:

NW PR SC (N) Kiachero Litchi JW DVM DSM
3 CAP, 1 CAPIB, 3 NOM, 2 BIS
+ titlene Premier og Distinguished Show Merit.
Han mottok også pris for årets fertile hann nr. 2 i kategori 4, 2018.

IC (N) Kiachero Timian Dan JW
2 CACIB, 4 CAGCIB, 4 NOM, 2 BIS, 1 BIV, Beste avlshann i kat. 4
+ tittelen International Champion

IC (N) Kiachero Unike Tallulah
1 CAC, 3 CACIB og 1 NOM
+ titlene Champion og International Champion

(N) Kiachero Wiania
2 CAC

(N) Kiachero Verona
1 EX2

(N) Kiachero Ziro Zorroto
4 EX1 og 2 NOM

(N) Kiachero Ziimo
1 EX1

(N) Kiachero Amilo Acai
1 EX1

(N) Kiachero Alila Timina
1 EX1 og 1 NOM

GIC (N) Kiachero Mohatu
2 CACS

CH Tilsim dan Kensi4Kiachero DM
Fått tittelen Distinguished Merit som betyr at hun har fem barn med en internasjonal tittel.
Hun mottok også pris for beste avlshunn i 2018, kategori 4.

Nå det blir det en liten pause fra utstilling, selv om det har vært utrolig gøy!

Vi har fått låne noen flotte bilder av våre katter tatt av fotografene:
Odd Lundberg
Maria Selander
Liv Ånonli

(N) Kiachero Verona

Farger; enkeltgen, polygen, pigmenter og mutasjoner

Viltfarget, sorrel, blått og fawn er fire ulike fargevarianter hos somalikatten. Deres pigmenter er forskjellige, noe som gjør at vi ser forskjellige farger. Et pigment er definert som et molekyl som absorberer bestemte bølgelengder av lyset, og som videre gjengis som en farge i hjernen vår. Derfor vil fargen vi ser være avhengig av hvordan pigmentkornene i pelsen til en somalikatt opptrer. Lettere sagt så vil lyset reflekteres ulikt hos fawn, sorrel, blått og viltfarget. Hvordan vi oppfatter fargen vil avgjøres av den genetiske sammensetningen hos det enkelte individet.

	Pigmentkorn	Hva vi ser
Viltfarget: Runde og separate
Sorrel: Flate og separate
Blå: Runde og sammenklumpet
Fawn: Flate og sammenklumpet

Den genetiske koden
Arvestoffet inneholder en masse informasjon. Denne informasjonen som DNAet inneholder, brukes til å lage proteiner som de ulike cellene i kroppen kan bruke. Et eksempel er bananflue som har et gen som koder for røde øyne, noe som gjør at cellene i øynene til fluen produserer proteiner som gjør at de blir rødt pigmentert. Det samme gjelder de ulike pelsfargene til somalikatten. Mer om den genetiske arvegangen til de ulike fargene er beskrevet her.

Hvordan oppstår nye farget?
Gener endres ved mutasjoner. Det kan både skje som følge av ytre påvirkninger, men det kan også oppstå spontant. Ofte forbindes mutasjoner med noe negativt, men stort sett er mutasjoner nøytrale. I andre tilfeller kan de være positive. Dette gjelder både gener som er knyttet til helse, atferd, utseende med mer.

Mutasjoner er årsaken til evolusjon og fremdrift av en art. En grunn til dette er at fordelaktige egenskaper kan oppstå som følge av en mutasjon. I tillegg kan det være slik at enkelte mutasjoner kan gi en fordel i et bestemt miljø, mens i et annet miljø vil det være en ulempe. Eksempel på det er masse masse pels på en katt. Det kan være en fordel dersom dyret oppholder seg i veldig kaldt klima, men en helt klar ulempe i veldig varme strøk.

Mutasjoner er også bakgrunnen for ekstremt utseende hos enkelte raser. Ekstremt store ører eller ører med en form for brett/krøll, eller svært korte neser har blitt til gjennom mutasjoner i tillegg til forsterking av disse genene. Genetisk mangfold er heldig for en art, noe som er bakgrunnen for hvordan vi driver vårt avlsarbeid. Men mutasjoner er også viktig for genetisk mangfold.

Nye farger hos katter har oppstått på grunn av mutasjoner. Det samme gjelder mønster. Somalikatten har et tikket mønster, noe som på et eller annet tidspunkt i historien har vært en mutasjon. Dette innlegget inneholder ikke historikken til de ulike fargevariantene, men kun den kunnskapen som ligger på DNA-nivå.

Enkeltgenarv vs. polygen arv
Enkeltgenarv er det som avgjør om fargen til somalikatten er blå, sorrel, fawn eller viltfarget. Innunder her går dominant og recessiv arvegang. Viltfarget dominerer over alle fargevariantene. Sorrel og blå er to ulike recessive gener. Utfallet vil bli viltfarget uansett dersom en sorrel og en blå pares uten at de bærer recessivt gen for hverandres farge. Derimot om en blå og en sorrel også bærer recessive gener for hverandres farge, vil utfallet bli fawn. En fawn somali har fått både sorrelgenet og blågenet fra både mor og far.

En fargevariant kan se svært ulike ut, og for noen oppleves de som forskjellige fargevarianter. Hvordan fargen uttrykkes skyldes polygen arv. Det vil si at det er en rekke gener som bestemmer hvordan fargen ser ut for det blotte øyet. Viltfarget blir her brukt som eksempel.

Tikkingsfargen på en viltfarget er alltid sort. Derimot kan kropp- og bunnfargen finnes i mange varianter. Fargen kan for eksempel variere mellom lys aprikos, sandfarget, mahogni, brunrød, ildrød, lys brun, rødbrun, brungrå og blekt rød.

 

En annen ting er at enkelte har ulik type kroppsfargenyanse forskjellige steder på kroppen. Enkelte har den samme fargen på hele kroppen. Andre har en dypere farge langs den sorte ryggraden. Noen har en veldig mørk farge på kroppen, men har en blek farge i ansiktet. Andre har motsatt. Noen har i tillegg en farge som er mørk, men ikke gjennomfarget. Det vil si at det også er noe som er lysere i den mørke pelsen.

Haken til enkelte somali er kritthvit, for noen er den kremfarget, mens for andre er den lik som på resten av kroppen. Hvilken kroppsfarge man personlig foretrekker er individuell og når det kommer til personlig smak finnes det ikke noe rett eller galt. I standarden til FIFe står det at kroppsfargen skal være varm rødbrun med sort tikking og at bunnfargen skal være aprikos/orange. Dette er denne beskrivelsen av fargen som vi jobber etter.

 

Mengden sort tikking vil også variere i stor grad. Enkelte viltfargede katter har mye sort, noe som gir mer kontrast og spill i pelsen. Dette er ikke knyttet til hvilken farge bunnfargen er. For eksempel kan en katt med rødbrun farge ha mye sort eller lite sort. En sandfarget viltfarget kan også ha lite sort eller mye sort. Mengden sort og striper eller markeringer er ikke knyttet til de samme genene. Vi har erfart de med mye sort som nærmest ikke har striper på ben og hals, men også de som har lite tikkingsfarge ellers med mye markante striper på fremsiden av bena.

 

Hvordan disse polygenene samspiller om det fenotypiske utfallet, som vil si det man ser, er svært interessant å studere. Samtidig vil det for noen være slik at fargen utvikler seg og endres gjennom livet. Under har jeg valgt å ta med en bildeserie av ulike viltfargede somalikatter med ulik farge.










Kilder:

Klikk for å få tilgang til choc_br_200810.pdf

http://www.chacolaterie.com/genetique-e.htm
https://no.wikipedia.org/wiki/Farge
https://ndla.no/nb/node/9024?fag=7
https://snl.no/genetisk_kode
https://sml.snl.no/mutasjon
https://sml.snl.no/polygen_arv
https://sml.snl.no/enkeltgenarv

Genetisk mangfold; hvem skal gå videre til avl?

Genetikk er avansert og spennende. Det er mye mer komplekst enn hva vi kan se for oss. Gjennom evolusjon har vi, både mennesker og dyr, endret oss. Hos våre husdyr avles det bevisst og selektivt. For oss betyr det at vi velger ut hvilke individer som skal være ansvarlige for neste generasjon. Vi velger hvem genene blandes med og håper at avkommene sitter igjen med den ultimate blandingen av foreldrenes gener. Vi håper det er gener totalt frie for sykdom og gener som gir et godt utgangspunkt for et godt lynne. Ikke nok med det. Vi ønsker i tillegg at genene skal uttrykke individer som har sterkest mulig farge, flotte elegante ben, ører som sitter der de skal og en flott sving fra nesetipp til panne som nærmest viser en S-form. Dette gjør det til et stort ansvar å være oppdretter.

For å få flest mulig katter som er så nært mulig standarden som er beskrevet for rasen, kreves det gener som sterkt uttrykkes. Ofte oppnår man det ved innavl, som vil si at nært beslektede katter pares. Men for oss har aldri innavl vært et alternativ. Å pare søsken eller foreldre med barn er noe vi aldri engang har vurdert. Alternativet vårt har blitt å sørge for at så mange individer som mulig skal være med på å bidra til genvariasjon, og videre gjør vi mange ulike kombinasjoner. To søsken vil alltid ha noe ulikt genmateriale, med mindre de ikke er eneggede tvillinger. Vi velger derfor heller å ha ett kull hver på to søsken, eller ett kull hver på tre søsken, enn at samme katt får mange kull. Genetisk mangfold er svært viktig for oss og vi prøver å utgjøre et «sprikende familietre» med flere grener. Dette er mye av årsaken til at vi med stadighet låner abyssinere, nettopp fordi disse er helt ublesektet med våre somali.

I de tre kullene vi har nå kom det for det meste gutter. Man kommer dessverre ikke langt i et oppdrett med kun hannkatter. De alle har samme pappa (Timian), så vi har måttet velge hvor vi skal ta ut en hannkatt som skal føre genene videre. Vi har valgt oss ut to hannkatter totalt som vil få et par kull hver. I tillegg vil selvføgelig den eneste jenta fra disse kullene gå videre i avl. Fra det første kullet som ble født har vi valgt at ingen brukes videre til avl. Mammaen (Fibii) har allerede to kull fra før hvor det går noe til avl fra begge kull. Blant annet er hennes datter (Malila) mor til kull nr. 2. Derfor var det viktigere for oss å ta vare på noe fra dette kullet. Både jenta Alila og gutten Amilo skal gå videre i avl. Fra siste kullet hvor det ble født to gutter, beholdes den sorrele gutten Biiko til et par kull. Hans mor (Owiira) er ubeslektet med Malila.

Blant disse 8 kattungene flytter 4 av de til kattungekjøpere som allerede har (N)Kiachero-katt fra før. Det er utrolig koselig!

Baby boom fra Z til B

Nå begynner høstens baby-boom å vokse seg til. Alle har åpnet øynene og er friske flotte kattunger. Det er så gøy å se hvor ulike uttrykk de har, til tross for at alle har samme pappa og noen av de er i tillegg helsøsken. Bildedryss av de alle:

(N) Kiachero Biiko Emothi

(N) Kiachero Bahati

(N) Kiachero Aza’kio

(N) Kiachero Amilo Acai

(N) Kiachero Alila Timina

(N) Kiachero Ziki Zorrelo

(N) Kiachero Ziimo

(N) Kiachero Ziro Zorroto

Fra Z til A

Jøsses, som tiden flyr. Z-kullet har åpnet øynene og A-kullet har kommet til verden. I tillegg kan B-kullet bli født når som helst. Alle disse tre mødrene bor i fôrhjem, mens pappaen bor hos oss. Disse tre kullene var de som var planlagt at pappaen skulle få enn så lenge.

Flere er allerede hold av til nye hjem og enn så lenge har vi en sorrel korthåret gutt til salgs. Ta kontakt på kiachero@hotmail.com for interesse.

Zøtnoser

De har ikke rukket å bli så store enda, men syns de er så utrolig søte og ville derfor dele et bilde av de herlige ansiktene deres. Nå er det bare å vente i spenning på at øynene åpner seg for å se hvordan uttrykk de har. Dette er noe av det gøyeste med oppdrett – alle milepælene. Vi skal oppdatere på bloggen med både bilder og tekst etterhvert som de vokser til.

For en gøy overraskelse!

Fibii ble mamma til sitt tredje kull

Da vi først startet med avl, fikk vi flere kattunger i fargen sorrel og viltfarget. I 2013 snudde denne trenden. I vårt andre B-kull som ble født i 2013, ble det født to sorrele kattunger og to viltfargede. Derimot ble vår første blå somalikattunge ble født i vårt andre C-kull. Vi hadde hatt noen blå abyssinerkattunger som ble født før det. Siden 2013 har vi kun fått blå og viltfargede kattunger. Fargen fawn har vi enda ikke fått, uansett hvor mange ganger vi har prøvd å få kattunger i denne fargen.

Sorrelfarget somali ser gjerne ut som en rev med sin ildrøde farge. Det samme fargespillet (tikkingen) er hos denne fargevarianten som hos de andre der ulike rødtoner er annenhver gang på hvert hårstrå over ryggraden. I ansiktet lager ulike rødtoner de flotte tegningene som også er hos den viltfargede fargevarianten. Tråputene er rosa. Det som skiller sorrel fra rød hos katter, er at det følger en ikke-kjønnsbunnet arvegang slik at også hunnkatter kan være denne fargen. Sorrelfargen er en unik farge som finnes hos somali og abyssiner.

For et par dager siden ble Fibii sitt tredje kull født. Fibii og kullet bor hos fôrvert som synes det har vært utrolig gøy å ha kattunger, og ønsket ett kull til. Hun er en flott katt som i tillegg er en god mor, derfor var det helt greit for oss. I hennes første kull ble hun paret med en viltfarget hannkatt som bar alle farger. Det ble syv kattunger i fargene blått og viltfarget. Da gikk vi utfra at hun ikke bar på gener for sorrelfargen. I hennes andre kull fikk hun en viltfarget kattunge. Første kattunge som kom ut var sorrelfarget, til den gledelige overraskelse! Han måtte få tilleggsnavnet Zorrelo.
For å lese mer om fargegenetikken, les Fargegenetikk hos somali og abyssiner.

Disse kattungene er barnebarn av verdensvinner-hannenen vi fikk låne til vårt F-kull (Fibii sin pappa). Begge foreldrene er av høy rasemessig kvalitet der pappaen er Norges tredje juniorvinner i somalirasen gjennom tidene. Helse og gemytt er bra på begge foreldrene, og vi tenker at minst en av guttene fra dette kullet bør gå videre i avl. Det blir utrolig gøy å se hvordan de utvikler seg.

Ziki Zorrelo

Ziimo

Ziro Zorroto

Hvorfor baby boom?

Nå er det sesong for en ny baby boom hos oss. Mange har trolig lurt på hvorfor våre kull ofte kommer i puljer, og ikke spredd utover året. Årsaken til dette er fordi vi som oftest ikke lar våre hannkatter gå fertile over lengre perioder. Enkelte raser og enkelte hannkatter fungerer fint som fertile hanner. Men de aller fleste i vår rase vil over tid oppleve stress, markere og rope etter damer. Vi opplever at hannkatter som har et slikt stress og damejag har en lavere livskvalitet enn katter som er ikke-fertile. Vi ønsker at de kattene vi har boende hos oss eller i fòrhjem lever et fredlig og harmonisk liv som en del av familien. Når vi beholder en hannkatt til avl begynner planleggingen av hannkattens kombinasjoner allerede fra han blir født. Hvem passer han genetisk med (av det vi vet). Hvem passer han med utseendemessig. Hvilke hunnkatter tror vi han matcher godt med. Dette vurderes underveis etterhvert som hannkatten vokser til, men en plan har vi alltid. Så fort hannkatten viser tegn til å bli fertil setter vi i gang paringene. Da håper vi de blir gjennomført fort slik at hannkatten kan få suprelorin-chip. Det er en chip som gjør at hannen blir ikke-fertil over en viss periode, men kan bli fertil på nytt ved en senere anledning. På den måten kan hannkatten leve livet som en «kastrat» uten at de edle delene blir fjernet. Det kan være gunstig hvis hannen matcher genetisk og utseendemessig med en hunnkatt som er mye yngre eller enda ikke født.

Nå venter vi forhåpentligvis tre kull med Fibii, Malila og Owiira. Det er tre flotte hunnkatter med godt lynne, gode rasetypiske egenskaper og bra helse. Vi vil få mest somali i fargen viltfarget, men det finnes en liten mulighet for sorrelfargede unger. Etter Fibii vil det i tillegg kunne komme abyssinerkattunger.

Ny juniorvinner!!

Det er helt utrolig! Timian er Norges fjerde somalikatt med juniorvinner-tittel (JW). Det vil si at han har fått fem best in show som kattunge og ungdyr. Alle fire kattene (listet under) er viltfargede hannkatter. De har vært eller er våre avlshanner. Vi er utrolig stolte av de resultatene vi har fått til!

 

Norske somalikatter med juniorvinner-tittel:
1. SP/CH Pendragon av Revebo JW DVM DSM – år 2013
2. IC (N) Kiachero Ekota JW – år 2014
3. NW SC (N) Kiachero Litchi JW – år 2016
4. (N) Kiachero Timian Dan JW – år 2018

1.

2.

3.

4.