SOMALI

I 2001 oppdaget vi rasen somali – långhåret abyssiner.
Ett ord, seks bokstaver beskriver følelsen: Målløs!
Besettelsen tok oss, en slik ville vi ha. Men vi stilte oss selv spørsmålet som mange av oss gjør; hvorfor betale for en katt når vi kan få en gratis? Av nysgjerrighet besøkte vi en oppdretter som hadde ett kull med kattunger, og har aldri angret siden. For oss er det ingen over eller ved siden av. Rett og slett fordi somali er den vakreste, mest omgjengelig, morsomste og mest tillitsfulle rasen (i våre øyne).

Utseende
Somalikatten er en medium, slank og grasiøs katt med semilanghåret pels. Deres utseende er eksotisk og nydelig på samme tid. Somalikatten har to farger – en bunnfarge og en tikkingsfarge blandet i pelsen på ryggen, som bidrar til deres fantastiske utseende. Magen er ensfarget, som bunnfargen. Ansiktet har den samme bunnfargen med markerte deler av tikkingsfargen, samt noen lysere toner. Rundt øynene og under haken er de ofte lysere enn andre steder, og det er kun godtatt med helt hvitt på haken og rundt leppene. De har en formet «M» i pannen samt streker på undersiden og på siden av øynene. De har en sort markert våtkant rundt øynene, også kalt eyeliner. Noen har også tufser på ørene. Øynene skal være store og mandelformede, og ørene skal være store plassert langt fra hverandre.

Halen er også ønsket at skal være i en viss lengde, og i tillegg skal den være bustete og fluffy, og gjerne har de en flott krage i tillegg. Bak på bena til en somali finner du det vi kaller støvler og bukser. Støvler betyr at den har sorte heler og bukser vil si at har en fyldig pels bak. Det er ønsket at pelsen over skuldrene og på ryggen er kortere enn ellers.

Gemytt
En somali er kjent for å ha et godt lynne. De har ofte en mildere tone når de prater, de er oppmerksomme, reflekterte og alltid til stede i livet til sine trofaste eiere. Er det et måltid som lages får du gjerne selskap (mest i håp om at en bit faller ned på gulvet).

Om du ønsker litt ekstra varme på en kald vinterkveld har du nok garantert en somali som kan holde deg varm. Vil du ha en kjælen, sosial og aktiv katt er somalien en rase du bør vurdere.

Somalien er sjeldent aggressive, og vil tro at i de fleste tilfeller har det mer med oppdragelse, sosialisering og håndtering å gjøre enn gemytt. De er smarte katter, og kan fint læres til ulike triks. De lærer raskt og vet fort hva de forventer av deg.

Pelsstell
Pelsstellet på en somali passer ypperlig til deg som ønsker deg en langhårskatt, men ikke er fullt så glad i pelsstell. De har ikke underull, og den floker seg derfor ikke.

Farger
Det som skiller somalikatten fra andre katter er deres pels i farge og type. De har, som nevnt tidligere, en tikket pels slik man ser i naturen hos for eksempel haren. En tikket pels betyr at hvert hårstrå har flere farger/fargebånd.

Viltfarget
Hovedfargen hos somali er viltfarget. Denne fargen er dominant. En viltfarget somali har en gylden brunrød/aprikos underfarge med sort tikking, og hvert hårstrå har minst 3 ulike fargebånd hvor tuppen er sort.

En viltfarget somali har sorte tegninger i ansiktet, noe som gir dem et indianerpreg. Rundt øynene på våtkanten har de en eyeliner i samme fargetone som tikkingen, som hos viltfarget er sort. De er lysere rundt øynene og under haken enn på resten av kroppen. Disse kontrastene er med på å skape et preg av villdyr.

Sorrel
Sorrel er ikke-kjønnsbundet rødt. Både hunnkatter og hannkatter kan derfor finnes i disse fargene. Sorrel følger recessiv arvegang, og en katt må derfor få dette genet fra begge foreldre for at fargen skal komme til uttrykk. Får katten sorrel-genet kun fra ett av sine foreldre, vil den være bærer av fargen. Og om to sorrele parres, vil det kun komme sorrele kattunger fordi de kun har sorrelgenet å gi fra seg. Anlegget for sorrel kommer av at de svarte pigmentkornene, som normalt er runde, blir flatet ut. Dette gjør at mer lys blir reflektert, og at pelsen ser blekere ut. For ikke å gå komplisert inn i genetikken har sorrel en kanelfarget tikking med en aprikosrød/kobberfarget bunn.

En sorrel somali er den som assosieres mest med dyrerikets rev, det ettersom somalikatten har en stor fyldig halle, en lys hake og kontraster (tikking) i pelsen.

Blå
En blå somali er dilusjonsfargen til den viltfargede somalien. Dilusjon betyr utvanning, og dette anlegget fører til en utvanning slik at fargen blir blekere. Dette skyldes at pigmentkornene klumper seg sammen. For øyet ser da pelsen lysere ut, på samme måte som en blanding av svarte og hvite sandkorn ser grå ut.

Som alle somalikatter har også denne fargen en tikket pels. Tikkingen er på denne fargen blågrå. I underpelsen har de en pudderrosa/havrefarget bunn. De er unike med at det varme skal gå i ett med det kalde. Gjerne skal de også ha en markert blå eyeliner. Som med sorrel er blått en recessiv fargevariant, og det kreves dilusjonsgen fra begge foreldre for at fargen skal komme til uttrykk. En blå somali er noe uvanlig, men de blir stadig å se fler av. Vi merker en økt interesse og forespørsel på denne fargevarianten og de er blitt en ganske ettertraktet fargevariant.

Fawn
Denne sukkersøte pudderrosa skapningen er en vakker fargevariant. Den er sjelden og vanskelig å avle frem da det kreves at begge foreldre både bærer genet for sorrel og blått. Den har en unik farge som gjør en enorm kontrast fra den typiske viltfargede somalikatten. Denne fargen er en utvanning av fargen sorrel. Som med blått og sort skyldes også dette av at pigmentkornene klumper seg sammen, og gjør at lyset reflekterer mer og pelsen vil se blekere ut.

En fawn somali har en antikkrosa tikking med pudderrosa bunn, akkurat som den blå. I sollys skinner en klar babyrosa farge fra pelsen og skiller seg fra fargen «krem» som vi kjenner til hos andre raser/katter. Med deres små søte rosa puter under føttene og deres rosa nesetipp blir de en gjennomført pudderrosa katt. Denne fargen har også skapt sine tilhengere og det er gøy å se stor etterspørsel på dilusjonsfargene, og ikke bare kun viltfarget og sorrel. Per dags dato har vi enda ikke avlet frem en fawn, selv med flere forsøk.

Helse
Hos somali og abyssiner har det blitt oppdaget to kjente arvelige sykdommer, PRA og PK. Heldigvis er dette sykdommer som følger recessiv arvegang. Det vil si at det kreves to gener av sykdomsgenet for å bli syk, ett fra mor og ett fra far. Derfor er det kun katter med to alleler/gener for sykdommen som bli syke (homozygote). Katter med kun ett gen for sykdommen vil kalles bærere. Disse er heterozygote, og vil ikke utvikle sykdommen selv. Vi tester våre avlskatter for disse sykdommene, og to bærere blir ikke paret med hverandre. Slik holder vi sykdommene under kontroll slik at avkom i vårt oppdrett ikke får disse sykdommene.
For flere spørsmål om rasen, kontakt oss på kiachero@hotmail.com.

 

 

Reklame