Fargegenetikk

For somalikatten er fargegenetikken enkel kontra hos andre raser. I dette innlegget vil jeg ta for meg de fire fargene vi avler og hva som må til for å få disse fargene.

Jeg vil ta for meg begrepene dominant og recessiv arvegang da dette er essensielt for våre fargevarianter, og jeg vil forsøke å forklare dette enklest mulig. Viktige begreper som blir brukt er alleler, som er alternative utgaver av ett og samme gen. Heterozygot er når et arveanleggspar i to homologe kromosomer omfatter to ulike alleler av et gen, mens homozygot er dersom et arveanleggspar omfatter to like alleler. Fenotype (fremtoningspeg) er de egenskapene man kan observere hos det enkelte individet og er det som kommer til uttrykk. Genotype (anleggspreg) er betegnelsen på arveanlegg for enkeltegenskaper.

Ved recessiv arvegang kreves det at de samme egenskapene er arvet fra begge foreldre (homozygot) for at det skal komme til uttrykk, altså bli fenotypen.

Dersom ett kromosompar, som i dette tilfellet representerer bl.a pelsfargen, består av ett to heterozygote alleler – ett for sorrel fra mor og ett for viltfarget fra far, vil fenotypen være viltfarget da denne er dominant. Avkommet vil allikevel ha genotype sorrel, og det recessive genet kan bæres videre i generasjoner uten å komme til uttrykk.

Viltfarget
Ettersom viltfarget er dominant vil dette alltid være fenotypen dersom kromosomparet ikke er homozygot for et recessivt gen. En viltfarget kan være homozygot viltfarget, altså to alleler for viltfarget fra begge foreldre. En viltfarget kan også være heterozygot, altså ha genotype for sorrel og/eller blått. Dette er gener som ligger recessivt og ikke kommer til uttrykk.

Sorrel
Ettersom sorrel nedarves recessivt, må begge foreldre ha genotype for sorrel og begge foreldre må gi dette genet videre til samme avkom. Derimot vil en sorrel somali alltid kun gi fra seg «sorrelgenet» til sine barn. Derfor vil et avkom etter en sorrelfarget somali enten bli bærer av sorrel eller sorrel selv, avhengig av nedarvede egenskaper fra den andre forelderen. Hvis to sorrelfargede somali pares vil alle avkom kun bli sorrel. Anlegget for sorrel kommer av at de svarte pigmentkornene, som normalt er runde, blir flatet ut. Dette gjør at mer lys blir reflektert, og at pelsen ser blekere ut.

Blått
For at blått skal komme til uttrykk må begge foreldre ha minst ett gen for dillusjon, og som de gir fra seg til sine avkom. Det nedarves recessivt på lik linje som sorrelgenet. Blått er dillusjonsfargen til viltfarget, og betyr utvanning som gjør at pelsen oppfattes blekere. Dette skyldes at pigmentkornene klumper seg sammen. For øyet ser da pelsen lysere ut, på samme måte som en blanding av svarte og hvite sandkorn ser grått ut.

Fawn
I tilfeller hvor to foreldre både gir fra seg det recessive genet for sorrel samtidig som det recessive genet for blått, blir fargen fawn. Fawn anses å være dillusjonsfargen til sorrel. Grunnen til at vi enda ikke har fått denne fargevarianten i vårt oppdrett er fordi vi enda ikke har opplevd at begge foreldre gir fra seg begge fargegenene til samme kattunge. Det anses å være en sjelden fargevariant, og det er kun blitt født en håndfull av våre rase i Norge gjennom tidene. Derimot, dersom to fawnkatter pares mot hverandre vil alle avkom kun bli fawn.
.

 

Reklame