Historien til abyssiner og somali

Abyssineren sin historie
Abyssiner (ofte forkortet til aby) er en korthåret elegant rasekatt med en helt spesiell pels som er blant de eldste kjente rasekattene. Nøyaktig når og hvor rasen oppsto har vi liten kunnskap om i dag. Blant annet knyttes abyssineren opp mot egyptisk mytologi og kultur. Et bilde i en egyptisk grav fra år 1450 før Kristus viser en tikket abyssinerliknende katt. Mye tyder også at tikkede katter også fantes i andre områder i verden, som India og Hellas. Abyssinernavnet indikerer imidlertid at rasen har et opphav fra Etiopia (også kjent som Abyssinia), selv om forskning har antydet at den tikkede pelsen egentlig stammer fra Sørøst-Asia.

Opphavet til rasen vi kjenner i dag startet imidlertid med at den tikkede korthårskatten Zula ble hentet som et kristrofè i 1868 til England fra «abyssinerkrigen» av Sir Robert Napier. Zula ble vist på en utstilling i The Crystal Palace i London i 1871. Et maleri av Zula (se bilde) ble publisert i boken ”Cats, their Points, etc.» av Dr. Gordon Stables i 1874. Dr. Stables hadde som formål å se nærmere på denne tikkede katten. I 1882 ble abyssiner godkjent som rasekatt og den første rasestandarden ble publisert i 1889. Zula var nok trolig ganske ulik dagens abyssinere basert på maleriet av henne. Tikkede katter ble avlet med andre tamkatter og mye av den abyssinerkatten vi kjenner til i dag skyldes et dyktig engelsk avlsarbeid. Blant annet ble Britisk korthår blandet inn for å gi nytt blod til rasen. I tillegg fantes det såkalte Bunny Cats (Bunny-katter), eller British Ticks, som var brune tikkede katter i England rundt 1900-tallet som trolig ble blandet med de importerte tikkede kattene.

I 1910 ble de første abyssinerne eksportert til USA, og de ble videre godkjent i forbundet CFA i 1917. I 1952 ble de første abyssinerne importert fra Danmark til Norge av Erik Tøien (oppdrettet av Thudin). De hadde navnet Assami el Khama (hann) og Kimiki el Khama (hunn) og var to søsken. Videre ble det første norske abyssinerkullet født i 1953 og besto av fire kattunger.

Somalikatten sin historie
Somalikatten er langhårsvarianten av abyssiner og har opphav fra registrerte abyssinere. Langhårsgenet er recessivt, som vil si at begge foreldrene må bære dette genet for at kattungene skal bli langhåret. Trolig har langhårsgener eksistert i mange av de opprinnelige abyssinerlinjene fra England, men de langhårede avkommene som enda ikke var anerkjent ble solgt til kos og holdt skjult, og trolig har noen av disse langhårede avkommene blitt benyttet videre i avl «bak lukkede dører». Tidligere skulle nemlig abyssineren ha en myk plysjpels, noe som var knyttet til langhårsbærende abyssinere. I dag skal abyssineren ha en mye mer kort-kort pels. Dette kommer jeg tilbake til i slutten av artikkelen under «Abyssiner og somali – to søskenraser«.

Abyssinerkatter ble eksportert til blant annet Amerika, og flere av disse bar på langhårsgen. Dette ble for alvor oppdaget i 1967 i Amerika av abyssineroppdretteren Evelyn Mague. Hun jobbet på et senter for hjemløse dyr i New Jersey hvor det en dag kom inn en langhåret abyssinerhannkatt. Hun hadde hørt at de fantes, men hadde aldri sett en selv. Katten fikk navnet George. Evelyn fant et godt hjem til ham og begynte å undersøkelse hans opprinnelse. Hun fant ut at Geroge var født hos oppdretter Lo-Mi-R, og at han ble solgt som kosekatt på grunn av hans lange pels. Han var den eneste langhårskattungen i kullet.

Det utrolige med historien var at Evelyn fant da ut at hun var nåværende eier av begge George sine foreldre, og at faren var en abyssiner fra hennes eget oppdrett. Moren hadde hun imidlertid nettopp kjøpt. Hun visste at genet for langhår var recessivt, og at begge foreldrene til George måtte bære langhårsgenet. Med dette startet Evelyn arbeidet med å få frem flere langhårede abyssinere. Hun jobbet med å få denne vakre langhåeskatten anerkjent istedenfor at de ble gjemt bort og solgt som mindreverdige katter. I 1970-80 hadde amerikanske oppdrettere klart å etablere en god stamme med somalikatter. Det var først i CFA at somalirasen ble godkjent som en selvstendig rase. Evelyn gav rasen navnet somali ettersom Somalia grenser til Abyssinia (Etiopia), med hensikt om å hedre abyssinerens antatte afrikanske opprinnelse.

I Canada ble oppdrettere oppmerksomme på disse langhårede abyssinerne. Kattedommer Ken McGill fikk kjøpt den langhårede somalihannen Tutseita fra oppdrettet May-ling. Tutseita ble stamfaren til den eldste somalilinjen, og navnet hans finnes i mange av dagens somalistamtavler.

Somalieiere krevde etterhvert anerkjennelse av somali som rase, men møtte sterk motstand fra datidens abyssineroppdrettere. Dette medførte at The Somali Cat Club of America, som ble dannet i 1972 med Evelyn som president, til å starte et omfattende forskningsarbeid for å finne ut hvor genene for den lange pelsen kom fra.

Walter Del Pellegrino var mannen som analyserte alle somalistamtavlene de hadde. Dette arbeidet ble publisert i 1977 i rapporten «Genesis». Her kom det frem at alle registrerte somali kunne føres tilbake til somalikatten Tutseita, eller til fire abyssinerhanner som hadde vært brukt i avl på 1960-tallet. Disse fem kattene hadde igjen en felles bakgrunn. Det var katten Raby Chuffa of Selene som ble importert til USA fra England i 1952. Det er derfor nærliggende å tro at det var ham som bragte langhårsgenet til USA.

Videre ble det store spørsmålet hvordan langhårsgenet ble introdusert i abyssinerlinjer i førsteomgang. En teori er at langhårsgenet ble introdusert i England like etter andre verdenskrig. Dette på grunn av at det kun var noen få abyssinere igjen i landet, og oppdrettere ble nødt til å bruke katter med ukjent opphav for å bygge opp genstammen. Genet kan da ha kommet inn via en abyssinerlignende korthårskatt som var bærere av langhårsgenet. En annen teori at langhårsgenet kan ha blitt introdusert i England allerede ved århundreskiftet. Da ble flere abyssinere parret med persere, angora-katter og Bunny-katten for å eksperimentere med farger.

I 1981 kom den første somalikatten til Norge. Det var Foxtail’s Big Sky, og han ble importert fra USA av oppdretter Kate Reinert (Sanddrop’s somali) i Oslo. Big Sky regnes som hovedstamfaren til den nordiske stammen av Somali, og ble Årets katt i 1984. Han var også oldefar til vår første somali – IC Cherokee av Iatik. Bildet over er av Big Sky, mens bildet under er av Cherokee.

Abyssiner og somali – to søskenraser
Det eneste som skiller disse to søskenrasene er pelslengden – med unntak av dette er det ingen forskjell mellom somali og abyssiner. Pelsen til abyssinere skal være veldig kort, tett og ligge tett inntilkroppen. Somalikatten skal derimot være medium lang. På ryggen skal pelsen være kortere enn rundt halsen (krage), bak på rumpa (bukser), under magen og ikke minst på halen som skal være fyldig. I somaliavlen bruker vi abyssinere svært ofte for å få inn friskt blod og nye gener. Dette påvirker ikke pelsen til somalikatten. Derimot vil en abyssiner med langhårsgen, som i dag kalles for abyssiner variant (eller aby var), ha en mykere pels. Bildet nedenfor er av to mødre med kull – øverst er (N) Kiachero Alila Timina som er somali, og nederst er (N) Kiachero Verona som er abyssiner variant. Begge har fått kull med samme hann, en abyssiner variant. Alila fikk en langhåret unge, mens Verona fikk tre korthårede.

Som tidligere nevnt ble dette sett på som en fordel hos den gamle abyssineren, mens det de siste tiårene har blitt et økt fokus på denne kort-korte pelsen hos abyssinerkatten. En abyssiner variant er en fullverdig rasekatt, men på utstilling vil en trent dommer lett kjenne at pelsen er mykere. Abyssineroppdrettere har brukt mange mange år og generasjoner på å få pelsen slik, noe de fleste somalioppdrettere respekterer stort. Derfor går dagens abyssinere som bærer langhårsgen kun videre i somaliavlen, og ikke tilbake til abyssineravlen. Vi pleier derfor alltid å anbefale de med utstillingsinteresse å velge en abyssiner uten langhårsgen dersom de ønsker å stille ut.

Abyssinerkattene som i eldre dager hadde denne myke plysjaktige pelsen viste seg som regel å bære anlegg for lang pels. I eldre tider ble jo tross alt denne pelskvaliteten foretrukket blant abyssineroppdrettere og på utstillinger, noe som trolig er årsaken til at langhårsgenet ble godt bevart gjennom historien. Ved å studere bilder av abyssinerefra flere tidsepoker kan en se at pelslengden varierte ganske mye, og at flere abyssinere fra ”gamle dager” lignet mer på abyssiner varianter enn det man ser på dagens utstillingsabyssinere.

Bildet er av (N) Kiachero Tilsimo Tiamino og (N) Kiachero Qadrian (bilde: Ida Kristiansen). Tilsimo er sønn av en somalimor, mens far er abyssiner variant-far. Qadrian er sønn av en somalifar, mens mor er abyssiner variant. Vi bruker abyssinere i vår avl veldig ofte, noe som gjør at vi holder en sunnere genbase.